Lær om fornorskning og forsoning i nytt mikroemne

Et mikroemne er et kort, relevant og spisset studietilbud på 1-3 studiepoeng, og undervisningen er oftest nettbasert. Et av Nord universitets første mikroemner tar for seg fornorskningspolitikken mot samer, kvener og skogfinner i Norge, og konsekvensene av den. Et annet handler om kommunikasjon på tvers av kulturelle ulikheter, og flere mikroemner er på trappene framover.

Fornorskning og forsoning på timeplanen

Mikroemnet "Fornorsking – forsoning? Det offentliges rolle og ansvar i forsoningsarbeidet" starter i oktober, med eksamen i midten av november. Målgruppen her er ansatte i offentlig sektor, og studiet inviterer deltakerne til å reflektere over hvilke konsekvenser sannhets- og forsoningskommisjonens rapport kan og bør ha for offentlig sektor.

— Vi mener at dette er et veldig aktuelt tema. Vi har prøvd å lese offentligheten og tilby noe som er samfunnsrelevant, samtidig som det er noe vi selv også ønsker å styrke oss på, forteller førsteamanuensis og emneansvarlig Ingvill Bjørnstad Åberg. Hun håper å se mange søkere fra offentlig sektor, og mener det er svært relevant for ansatte i kommuner og fylkeskommuner.

— Dette er aktuelt for fagområder som helse og jus blant annet. Mange har nå en jobb å gjøre med tanke på refleksjon rundt akkurat dette temaet; hva har fornorskningspolitikken ført til for egen sektor, og hvilke endringsprosesser kan være nødvendige sett i lys av rapporten, forklarer Åberg.

Ideen til emnet kom etter en brainstorming i samfunnsfagsseksjonen på Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag.

— Nord universitet har jo det nasjonale ansvaret innen lule- og sørsamisk språk og kultur, forteller Åberg, som har undervist om tematikken på lærerutdanningene universitetet.

Hun er glad for muligheten en nå får ved å undervise i slike spesialfelt. — Her kan vi teste ut noe i liten skala som vi også kan ha nytte av i undervisningen på større emner, og slik kunne gjøre den andre undervisninga bedre i tillegg, sier Ingvill Åberg.

Hvem kan ta et mikroemne?

— Mikroemner kan passe for den som er i arbeid og trenger kompetanseheving, eller for andre som bare ønsker seg litt faglig påfyll eller en introduksjon til høyere utdanning. Det sier seniorrådgiver i utdanningsavdelingen Tor Eivind Aaneland.

De fleste mikroemnene krever kun generell studiekompetanse eller realkompetanse, og kan som regel tas helt frittstående uten forkunnskaper fra andre emner. Undervisningen er i stor grad digital.

— Varighet, eksamenstype og undervisningsform vil variere litt fra emne til emne, men felles for alle er at det skal være fleksibelt for studentene, forteller Aaneland.

Et annet mikroemne som starter i høst er «Mangfold og interkulturell kommunikasjon». Her er undervisningen på engelsk, med fokus på hvordan en effektivt kan kommunisere på tvers av ulike kulturer. Det vil også komme flere mikroemner etter hvert, sier Aaneland.

Lar forskerne skinne

Prorektor for utdanning ved Nord universitet, Levi Gårseth-Nesbakk, er glad for å kunne tilby mikroemner.

— Vi erfarer at det er interesse i yrkeslivet for å ta spissede emner som er raske og litt lettere å gjennomføre enn års- og halvårsenheter. Mange som starter på slike enheter dropper noen av emnene fordi de ikke har tid til alt, eller kun er interesserte i enkelte tema, forteller Gårseth-Nesbakk.

— For universitetet er det også enklere å organisere mindre emner, og det er lettere for de vitenskapelig ansatte å finne tid til dette. Og det er ikke minst en flott mulighet til å undervise i et spesialfelt, og boltre seg med det en kan best. For eksempel kunne et forskningsprosjekt vært avsluttet med et mikroemne, som oppsummerer det viktigste i forskningen for studentene, forklarer prorektoren.

— Det er så mye spesialkompetanse som kan legges i et slikt mikroemne. Her kan vi la våre fagfolk skinne og virkelig vise fram hva de kan, sier Gårseth-Nesbakk.

I et mikroemne kan vi la våre fagfolk skinne og virkelig få vise fram hva de kan

Levi Gårseth-Nesbakk, prorektor for utdanning

Livslang læring

Fakultetene jobber nå med å komme opp med flere mikroemner, forteller Levi Gårseth-Nesbakk.

— For Nord universitet er det viktig å kunne tilby noe som samfunnet etterspør, på en fleksibel og lett tilgjengelig måte. Vi vil bidra til å dekke behovet for livslang læring. Man trenger ny kunnskap hele livet, i et arbeidsliv i rask endring, påpeker prorektoren.

— Et mikroemne kan også gi mulighet til å få dokumentasjon på kompetanse en allerede sitter med, sier Tor Eivind Aaneland. Mange har opparbeidet seg mye kunnskap i løpet av yrkeslivet, men ikke fått formalisert dette. Med et mikroemne kan slik spesialkompetanse dokumenteres, avslutter Aaneland.

Her søker du opptak på mikroemnene