En bærbar, lavmagnetisk MR-maskin gir forskere en indikasjon på om et barn kommer til å følge en typisk eller atypisk kognitiv utvikling. Resultatene skal brukes til å iverksette tiltak tilpasset hvert enkelt barn.
Bill & Melinda Gates Foundation har bevilget 21 millioner kroner til prosjektet MRneuromodel, som styres fra Universitetet i Stavanger.
– Det er helt fantastisk. Det å ha støtte fra stiftelsen gir oss større mulighet til å påvirke, ikke bare i den vestlige verden, men også over hele verden, sier prosjektleder og førsteamanuensis Muriel Marisa Katharina Bruchhage.
Internasjonalt samarbeid
1. desember 2022 startet Bruchhage og prosjektgruppen, bestående av representanter fra Universitetet i Stavanger, Stavanger universitetssjukehus, UC Davis, UC Berkeley, King’s College London og University College London, arbeidet med prosjektet.
Gjennom to og et halvt år skal de utvikle analysemetoder for en spesiell type lavmagnetisk MR-maskin til å forutse hvordan barn kommer til å utvikle seg kognitivt. Resultatene kan de bruke til å kartlegge om barnet utvikler seg til sitt fulle potensial kognitivt. Ut ifra den antatte utviklingen kan det settes i gang tiltak tilpasset det enkelte barnet.
– Hvilke tiltak vi setter i gang, er spørsmålet. Nå er vi på et stadium hvor vi er interesserte i å se på sårbarhetsfaktorer og hva som skal til for at et barn trives. Vi er ekstremt heldige som har mottatt tilskuddsmidler fra Bill & Melinda Gates Foundation, som allerede har mange pågående forsknings- og intervensjonsprosjekter rundt om verden. Når vi finner ut noe med hensyn til ting som hjelper barna å trives i framtiden, kan vi samarbeide med de andre prosjektene og prøve å finne modeller for hva som kommer til å fungere og ikke fungere, forteller Bruchhage.
Stor betydning for enkeltmennesker og samfunn
Prosjektgruppen er blitt bedt om å særlig se på land i Afrika og Sørøst-Asia, i områder hvor tilgangen til MR-maskiner er svært begrenset eller ikke-eksisterende. At maskinene er bærbare, lavmagnetiske og kun trenger strøm via en stikkontakt for å fungere, gjør at enda flere mennesker kan dra nytte av prosjektet.
Ni maskiner har allerede innhentet rundt 600 datasett. Totalt estimerer Bruchhage at prosjektet kan få rundt 2500 datasett å jobbe med.
– Jeg håper forskningen vår kan bidra til tidlig identifisering av sårbarhet. Dette kan bety at en fem-minutters skanning kan fortelle oss om et barn kommer til å trives om fem, ti eller tjue år, og vi kan iverksette tiltak for å sikre at deres optimale utviklingstidslinje vil fortsette, forteller Bruchhage.
Hun forklarer at denne typen måten å jobbe på, gjør at man kan legge en langsiktig plan for sårbare barn, uten å måtte vente på en mulig diagnose før hjulene begynner å rulle.
– Vi ville ha potensial til å samarbeide med tiltaksprogrammer og gjøre det vi kan for at barnet skal trives og forhåpentligvis unngå utviklingsproblemer, sier hun.
Hun har stor tro på at prosjektet kan ha stor betydning for både enkeltmennesker og samfunn som helhet.
– Den store drømmen er at en kort, rimelig og ikke-invasiv MR-skanning kan bidra til at barn kommer seg fra sårbarheten til resiliens og at det kan skje demokratiske forandringer, sier hun.