Holder fram urfolks naturforvaltning som ideal

På Nord-konferansen om samisk og urfolk som nylig fant sted i Bodø, holdt professor Ove Jakobsen et foredrag med tittelen: Urfolks kunnskap for global bærekraft. Jakobsen, som er økonom og filosof, er leder ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen, Nord universitet.

Bakgrunnen er, som mange har pekt på, at det er umulig å ha vekst i forbruket av naturressurser på en klode som ikke vokser. Det er stor enighet om at forbruket i dag er alt for høyt, jamfør FNs bærekraftmål nummer 17.

– Med andre ord må forbruket av naturressurser ned på globalt nivå. For å utrydde fattigdom, som er bærekraftmål nummer 1, må ressursene fordeles mer rettferdig. Og for for å innfri artikkel 25 i menneskerettighetserklæringen fra 1948, må vi prioritere å gi alle mennesker tilgang til hus, mat og klær, sier Jakobsen.

Målet er at samfunnet i stedet for økonomisk vekst jobber for utvikling og at konkurranse byttes ut med samarbeid. I stedet for strategi vil Jakobsen snakke om partnerskap, og egoisme må vike til fordel for økologisk tenking.

Artikkelen fortsetter etter videoen:

Inspirert av urfolk

For å få dette til mener Jakobsen at vi kan la oss inspirere av urfolk og samers tradisjonelle natursyn og av deres høsting av naturressursene.

– Urbefolkning generelt, men også samer, delte ressursene på en måte som gjorde at alle fikk tilgang til sin andel. Det gjelder imidlertid ikke alle, men de Maslow beskriver som høy-synergi samfunn (Red. anm. et samfunn med kultur for at det som er gunstig for individet også er gunstig for samfunnet). Disse samfunnene var preget av samarbeid og rettferdig fordeling, sier Jakobsen.

Motsetningen er nyliberal markedsøkonomi som bygger på nytte-etikk. Denne fokuserer kun på totalnytten og ikke på fordelingen. Fordeling innenfor markedsøkonomien må skje gjennom egne tiltak for å korrigere økonomiens indre dynamikk.

Jakobsen trekker videre fram urfolks naturforståelse.

– I denne forståelsen oppfattes naturen som levende og må behandles med verdighet. Det gjelder ikke bare planter og dyr, men også elver, vind og fjell. Alle former for liv har egenverdi innenfor en slik forståelse. Igjen: dagens system representerer en motsats, mener Jakobsen.

Livsfjern markedsøkonomi

– I dag har naturen instrumentell verdi som måles ut fra markedsverdi. Det betyr at relasjonene mellom alt levende blir borte og dermed selve livsnerven.

Samer og andre urfolk har tradisjonelt høstet av naturressursene ut ifra de grenser økosystemet setter, og hvilke muligheter det gir for hvordan samfunnet og økonomien utvikles.

– Hva vil skje med samfunnet, arbeidsplasser og innovasjoner hvis økonomisk vekst og konkurranse som drivkrefter i økonomien skrotes?

– Hvis denne omleggingen skjer innenfor dagens vekstbaserte økonomi, vil det oppstå en rekke problemer slik som antydet i spørsmålet. Det er derfor at behovet for systemendring blir mer og mer nødvendig, mener Jakobsen.

Han sier videre at det innenfor dagens system kun er mulig å redusere negative symptomer. Jakobsen holder fram økologisk økonomi foran grønn økonomi, fordi grønn omstilling grunnleggende er innenfor dagens økonomiske tenking.

– Økologisk økonomi forutsetter at økologi og humanistiske verdier som rettferdighet settes som ramme for utviklingen.

Delte meninger om realismen

– Er dette mer enn utopi?

– Hvorvidt en slik utvikling er mulig, er det delte meninger om. Jørgen Randers. tidligere rektor ved BI, sier at demokratiet og markedet ikke er i stand til å løse problemene. Han tror ikke det er mulig å gjøre endringer. Men det er en rekke andre som har tro på at det nytter. Det tror jeg også.

– Slagordet er "Revolusjonære mål med evolusjonære midler". Med andre ord må vi begynne med å eksperimentere med helt nye løsninger. Et eksempel på løsning av fattigdom er å fordele kjøpekraft gjennom ulike former for grunnlønn, "basic income", sier Jakobsen.