Lager samisk fagterminologi for sykepleierstudenter

Forskningsgruppa Giellatekno på Institutt for språk og kultur og Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT i Hammerfest jobber sammen for å gjøre noe med denne utfordringen. Samisk sykepleieterminologi er navnet på prosjektet og for tiden er tre personer involvert i dette arbeidet.

– Vi har digitalisert eksisterende samiske ord- og terminologisamlinger for helsepersonell. Noe var oversatt fra norsk til samisk, mens annet var både oversatt til samisk og forklart på samisk, forteller Trond Trosterud, leder for Giellatekno – Senter for samisk språkteknologi ved UiT i Tromsø.

Sykepleierutdanning i Kautokeino har sin bakgrunn i et samarbeid mellom UiT og Sámi allaskuvla (Samisk høgskole). Målet for utdanningen er å utdanne flere sykepleiere med samisk språk- og kulturkompetanse, slik at også den samiske befolkningen kan få helsetjenester bygd på egen kultur og historie.

Inngang til høyskole nord i landet. — Sámi allaskuvla (Samisk høgskole) i Kautokeino. Foto: Stig Brøndbo/UiT

Omfatter også vanlige uttrykk

Arbeidet med å få på plass samisk terminologi handler ikke bare om helt spesielle sykepleiefaglige uttrykk, men også om mer vanlige ord og uttrykk som brukes i en behandler-pasient-relasjon.

– Dette kan være anatomiske termer som veneklaff eller blodlegeme eller et ord som væskebalanse. Vi har brukt datamaskinelle metoder for å gå gjennom sentrale deler av pensumlitteraturen på studiet og finne ordene som bør være med i samlingen med sykepleiefaglig terminologi, sier Trosterud.

Mindre bruk av latin i Finland

Innenfor helse eksisterer det i praksis et dobbelt sett med medisinsk terminologi, der samme fenomen har navn både på latin og på våre vanlige språk. Det som kanskje er mindre kjent er at bruken av latin er mer utbredt i Norge enn i vårt naboland Finland.

– For både norsk, finsk og samisk eksisterer det regler for hvordan latinske ord skal skrives. For eksempel blir det norske faguttrykket epikrise skrevet epikriisa på nordsamisk. På finsk fins det i tillegg til det tilsvarende epikriisi også et eget finsk ord, hoitotiivistelmä ("pleiesammendrag"). For samisk kan vi dermed vurdere om vi i tillegg til epikriisa også burde hatt et oversettingslån av det finske ordet, som forteller folk hva ordet betyr. I Finland er det i større grad enn i Norge en tradisjon for å finne finske ord for denne type spesialtermer, sier Trosterud og forklarer videre:

– I vårt prosjekt har vi oversatt de norske ordene til finsk, for så å oversette dem til samisk basert på både det norske og det finske ordet. Dette er også med på å sikre en felles terminologi i samisk på begge sider av den norsk-finske landegrensa.

Mer presis kommunikasjon

Trosterud forteller at tidligere termsamlinger hadde som mål å gjøre norsk helsepersonell i stand til å forstå samiske pasienter på et helt grunnleggende nivå. Nå går de videre og utdanner sykepleiere som kan snakke om sitt eget fag på samisk, noe som også kan være med på at det samiske språket revitaliseres innenfor en sykepleiefaglig arbeidskontekst.

– Dette arbeidet er viktig fordi uten en fagterminologi kan ikke samiske sykepleiere snakke om faget sitt, sier Trosterud om prosjektet som kommer til å gå over flere år før det er helt ferdig.

Les mer om samarbeidet mellom UiT og Sámi allaskuvla i denne nyhetsartikkelen: Styrker samarbeidet for å få flere samiske sykepleiere.

Østerbøl , Roy-Morten roy.m.osterbol@uit.no

Publisert: 27.10.23 15:04 Oppdatert: 30.10.23 08:45

Arktis Helse og velferd Språk og litteratur Teknologi Urfolk