Den internasjonale interessen for Arktis har de seneste årene økt voldsomt. Selv ikke-arktiske aktører som Kina og EU har nå en egen Arktis-strategi. Når en snakker om internasjonalt samarbeid i Arktis, er det ofte arbeidet til Arktisk råd som trekkes fram. 

Svein Vigeland Rottem har i ti år forsket på Arktisk råd, og er Norges fremste ekspert på feltet.  
– Rådet har vært en suksesshistorie siden oppstarten, og alle landene ser at de har mye å vinne på samarbeid, sier Rottem. Arbeidsområdene har stadig blitt utvidet, fra miljøvern til geopolitikk. Grunnet Russlands angrepskrig i Ukraina har nå arbeidet i Arktisk råd for aller første gang stoppet opp. Dette i en tid da Russland selv sitter med formannskapet, og Norge skal overta våren 2023. 

Samtidig starter FNIs nye, store forskningsprosjekt opp. 

– Timingen på prosjekttildelingen kunne ikke vært bedre, sier Rottem. Han mener det er av stor viktighet at noen forsker på Arktisk råd akkurat nå som så mye står på spill. 

– Det fremste målet til Arktisk råd i årene vi har foran oss, er nå å overleve som institusjon, sier seniorforskeren. 

Det nye forskningsprosjektet hans, Making use of Arctic science – The Case of the Arctic Council (MARCS), er finansiert av Norges forskningsråd, og har et budsjett på 7,4 millioner kroner. 

Målet med prosjektet er å analysere Arktisk råd og dets rolle som en samarbeidsplattform for å håndtere lokale, nasjonale, regionale og globale utfordringer knyttet til det «nye» Arktis. 

–  I dette prosjektet ser vi nærmere på muligheter og utfordringer i tilknytning til det norske formannskapet. Krigen i Ukraina har endret mulighetsrommet. Hva kan Arktisk råd gjøre nå? Vi ønsker å legge til rette for en velinformert akademisk og offentlig diskusjon om Arktisk råd, sier prosjektlederen.

I hvilken grad og under hvilke forutsetninger bruker medlemstater kunnskap og policyanbefalinger som er utarbeidet av Arktisk råds arbeidsgrupper? 

Forskerne vil snevre seg inn og lage tre store saker: Black carbon, shipping og biomangfold. 
•    Black carbon (BC) – ofte kjent som sot – er en liten partikkel dannet av ufullstendig forbrenning av fossilt brensel, biodrivstoff og biomasse. BC seiler nå opp som den nest viktigste driveren i de globale klimaendringene, nest etter CO2. 

•    Shipping: Arktisk råds største arbeidsgruppe PAME driver et stort arbeid for å kartlegge virkningene av shipping i Arktis. Det gjelder både miljøskadelige utslipp og beredskap, i tillegg til scenarier knyttet til at isen smelter og gjør den polare silkevei mer tilgjengelig. 

•    Biomangfold: Å bidra til å ta vare på livet i Arktis har vært en bærebjelke i Arktisk råd gjennom mange år. Klimaendringer er nå stadfestet som den alvorligste trusselen mot arktisk biologisk mangfold, og den manglende kunnskapen om de arktiske økosystemene og deres funksjon har vært et viktig kunnskapshull å tette.

Omtrent samtidig som FNI fikk tilslag på MARCS-prosjektet, fikk Rottem en tildeling fra Utenriksdepartementet, der han og kollegene hans skal bidra til å formidle kunnskap fra Arktisk råd (Arktis2030). Også dette prosjektet er av en betydelig størrelse, men har en mindre akademisk og mer formidlingsorientert innretning. 

Med to prosjekter kan Rottem involvere flere medarbeidere, og ser fram til å kunne skape gode synergieffekter. 

I et røft år for Forskningsrådet er FNI-forskeren lettet og glad for de nye midlene: 
– Dette blir bra. Det er akkurat dette jeg vil forske på, og nå har jeg hendene fulle i flere år framover. Motivasjonen er på topp!