John Skår ble headhuntet til Bodø tidlig på 80-tallet for å lede den nyetablerte siviløkonomutdanningen ved det som skulle bli Handelshøgskolen (HHN).
– Det tok tid å vinne tillit i nord for den nye utdanningen, sier Skår, og forteller at rundt 1987, da de første siviløkonomene var ferdige i Bodø, fantes det bare en håndfull med denne utdannelsen i Nord-Norge.
– I Bodø så jeg en sjanse til å skape noe nytt fra grunnen av, og det var det som lokket meg nordover.
Det skulle bli ett av karrierens høydepunkt.
Det var ingen selvfølge at Bodø skulle ha et bedriftsøkonomisk kompetansemiljø. Skårs kjernesak var viktige koblinger mellom utdanning, forskning og næringsliv. Han kom fra et universitetsmiljø i Uppsala der forskerutdanning var det normale – så hvorfor ikke også i Bodø?
Nærsynt professor
John Skår kommer opprinnelig fra et lite handelssted på nordvestlandet der livet pulserte og folk kom og gikk. Et entreprenørmiljø som sparket han ut i verden med stor nysgjerrighet og en analytisk tilnærming til livet.
– Vet du hvorfor jeg tok en akademisk utdannelse? Fordi jeg var for nærsynt til å gjøre militær karriere, ler han.
Men den korte karrieren som våpeninstruktør for infanteriet skulle gi han en livsleksjon han fortsatt lever etter.
– Jeg var 19 år, og den erfarne gjengen som skulle læres opp i en ny type våpen, hadde ingen som helst respekt for unggutten. Så jeg demonterte våpnene, la dem ut over bordet, og ba dem ta tiden mens jeg satte dem sammen – i blinde. Det tok en brøkdel av den tiden de i forkant hadde gjettet, og etter den dagen var respekten på plass.
I etterkant gikk den forbausede våpeninstruktøren inn i akademisk forskning for å finne årsaken til at dette fungerte, og fant den kjente AIDA-modellen: Attention, interest, desire, action.
– Da skjønte jeg hva jeg hadde gjort.
Dette ble senere en rettesnor for prosjektmennesket John Skår.
Still going strong
I dag er han fortsatt aktiv innenfor forskermiljøet ved Karolinska Instituttet der han etter årene i Bodø ble hentet inn for å etablere et biomedisinsk innovasjonssenter.
– Jeg kunne ikke medisin, men hadde vel rykte på meg for å løse problemer. Jeg var 62, og tenkte at nå er jeg så gammel at det gjør ingenting om jeg «gör bort mig», ler han som sier at «han har vært under svensk innflytelse siden 1960». Hans svenske kone gikk bort for en del år siden, etter at han hadde mistet henne til alzheimer. Det ble vanskelige år.
Brobyggeren
Som professor emeritus holder han fast ved sitt entreprenørielle tankesett.
– Vi må ikke stå stille, da går det bakover, sier han. Og snakker først og fremst om akademia. Det er ikke uten bekymring han planlegger å forlate arbeidslivet nå i høst. Han skal bare fullføre sitt siste prosjekt først, og han vil avslutte med noe som kan være til nytte. Et brobyggingsforsøk som skal få akademia og industrien til å samarbeide bedre. I desember går det siste seminaret av stabelen, så skal det fokuseres på annet livsinnhold.
– Jeg har fått et kvalitetstilskudd i livet, sier han, med glitter i blikket.
En god venninne som han snakker med fire ganger daglig på facetime. Eller tilbringer tid sammen med i sommerhuset på Gotland. Jo, John Skår vet å fylle dagene med innhold.
For streng disiplininnretning
Men tilbake til bekymringen. Han som ble den første professor i Norge innenfor fagområdet bedriftsøkonomi utenfor de etablerte institusjonene, tenker i dag at universitetene har en altfor streng disiplininnretning.
– Å tenke nye veier har vært min måte å forholde meg til omgivelsene på. De strenge skillene mellom bedriftsøkonomi, teknikk og sosiologi er ikke tilpasset nåtidens krav og fremtidens behov, sier Skår.
Han mener universitetene må forholde seg til en virkelighet som omfatter tre dyptgående problemområder: Miljø, befolkningsimport med tilhørende integrasjonsutfordringer og politikk med økonomiske og ressursmessige utfordringer.
– Akademia har levd en trygg og beskyttet tilværelse med frihet til å forske uten nødvendigvis å være koblet opp mot denne virkeligheten, sier han.
– Min oppfatning er fortsatt at universitetene har to hovedoppgaver: Å produsere kunnskap og kompetanse for samfunnets behov.
Dette krever forskning og utvikling av et fagmiljø.
– Vi la grunnlaget for dette de første årene på Mørkved. Jubileet 13. august med doktor nummer 100 viser at visjonen i begynnelsen av HHNs historie var holdbar og mer til.
