Forsket på baksete-sjåføren

«The backseat driver», passasjeren som vet alt, kommenterer og kritiserer, og kan skape farlige sitasjoner i trafikken. Men det er langt ifra den typen passasjer Hilde Kjelsrud har satt søkelyset på i sin doktorgradsavhandling.

Fra påsitter til pedagogisk observatør

Når det handler opp opplæring av nye trafikklærere, viser det seg at praksisen med å la én student sitte i baksetet, mens den andre har ansvar for undervisningen, er svært nyttig. Det vil si – da må baksete-studenten ha spesifikke oppgaver.

– Før kalte vi studenten i baksetet for en påsitter. Men ved trafikklærerutdanningen har vi de siste ti årene praktisert «pedagogisk observasjon». Nå var det på tide å dokumentere effekten av dette, sier Kjelsrud.

Og det har hun gjort. Men la oss først gå noen år tilbake i tid.

Kriseår og ny utdanning

Da 101 barn og 549 voksne i 1970 ble drept i trafikken i Norge, tok myndighetene grep. Noe måtte gjøres, for hadde dette tallet økt i takt med antall biler og kjørte kilometer, ville vi i år hatt over 1900 dødsfall i trafikken.

Ett av tiltakene var å opprette Statens trafikklærerskole i Stjørdal. Fremdeles er Norge ett av bare tre land i Europa som utdanner trafikklærere på høyskole- eller universitetsnivå.

Siden da har undervisningen hatt ett hovedfokus: trafikksikkerhet. Hilde Kjelsrud har i sin doktorgradsavhandling pekt på pedagogiske grep som gjør trafikklærerne enda bedre rustet for jobben.

Fra mc-lærer til doktorgrad

Hilde Kjelsrud tok selv steget og utdannet seg til trafikklærer, under sterk og positiv påvirkning fra en bonus-pappa i Vegvesenet. Siden da har hun vært trafikklærer, drevet egen trafikkskole, og undervist nye trafikklærere.

Med sin doktorgrad ønsker hun å bidra til forskningsbasert undervisning.

Data ble samlet inn i form av ti individuelle intervju, ni feltobservasjoner og to fokusgruppeintervju av trafikklærerstudenter. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse.

Stor læringseffekt

– Studien viser med tydelighet at pedagogisk observasjon som læringsaktivitet blir oppfatte som nyttig og med godt læringsutbytte, sier Kjelsrud.

– Trafikklærerstudentene lærer å samarbeide med andre, og de blir reflekterende og kritiske til gjennomføring av kjøretimer. De lærer å formidle kunnskap og ferdigheter, samtidig som de bidrar til egen læring gjennom å vurdere seg selv og andre.

Hun nevner videre samarbeid med andre, deltakelse i kritisk utredning og refleksjon, kunnskapsformidling og egenvurdering.

Planlegging kreves

Men dette utbyttet kommer langt fra av seg selv.

– Kjøretimen må være godt planlagt, studentene må være engasjerte, og tilbakemeldingene må være konstruktive med en faglig tyngde.

– Sist, men ikke minst, krever denne arbeidsmetoden gode samarbeids- og veiledningsevner, sier Kjelsrud.

Hun mener at hennes funn kan være av interesse for trafikklærerutdanning i andre land, men også for andre profesjonsutdanninger.