Vil løfte samiske reiselivsopplevelser til nye høyder

For to år siden presenterte Innovasjon Norge en nasjonal strategi for å restarte det norske reiselivet etter pandemien. I den nye strategien blir bærekraft, kultur, måltidsturisme og samiske reiselivsopplevelser løftet frem som viktige satsingsområder i årene som kommer.

Da Bodø kommune i sin tid søkte om å bli Europeisk kulturhovedstad i 2024, ble det også der vektlagt i søknaden at det er et stort potensial i Nordland. I landets nest nordligste fylke fins det fem ulike samiske kulturer.  

Professor Dorthe Eide, som forsker og underviser innenfor reiseliv, opplevelser og innovasjon ved Handelshøgskolen Nord (HHN), mener en forsterket satsing med særlig søkelys på bærekraft og samarbeid er helt riktig vei å gå.

Nå får forskere og næringsaktører muligheten til å undersøke hvordan man gjennom et bredt samarbeid kan bidra både til økt kunnskap, bærekraft, og innovasjon og verdiskapning. Det skal skje gjennom det nye og treårige forsknings- og kompetanseprosjektet SAMIKUN, som nylig hadde kick-off i Bodø.

Samspill og erfaringsutveksling

SAMIKUN skal rette seg mot regionene Helgeland, nordre Nordland og Midt-Troms. Og målgruppen? Det er samiske virksomheter som driver med reiseliv og opplevelser, men også andre aktører – som eksempelvis museer – som jobber med samiske temaer, og aktører innen samisk kunst og håndverk.

Underveis skal samarbeidspartnerne både se til og hente erfaringer fra utlandet, og jobbe med nye innovasjoner og ulike typer opplevelsesdesign. Gruppen skal også jobbe med temaene bærekraft og formidling. Nettverk og samskapning vil stå sentralt, og håpet er at samspillet underveis skal bidra til ny kunnskap, nye utviklingsverktøy og nye produkter og løsninger.

Totalt er det ni partnere som er med på prosjektet, som har mottatt tre millioner kroner i støtte fra Regionale forskningsfond Arktis. Samarbeidspartnerne har også sikret rundt 1,5 millioner kroner i egenfinansiering.

På forskningssiden er også UiT Norges arktiske universitet med, mens Nord universitet er prosjektansvarlig.

De øvrige samarbeidspartnerne er: Sijti Jarnge, Nordlandsmuseet, Nordland nasjonalparksenter, Midt-Troms museum, og opplevelsesbedriftene Inga Sámi Siida, Sami Safari Camp og Binnáš vel.

Nå, i tiden som kommer, skal det rekrutteres inn flere virksomheter til aktiviteter i de tre regionene som inngår i prosjektet.

Ser til Canada

Ifølge Eide har Norge fortsatt en lang vei å gå, sammenlignet med andre land som har kommet lengre innenfor satsing på turisme og opplevelser knyttet til urbefolkning.

Canada er et foregangsland som Norge kan lære mye av, sier hun.

– Vi er veldig inspirert av det arbeidet som er gjort i Canada. Der har de gjort en fantastisk jobb med urbefolkningsopplevelser og reiseliv. De har utviklet opplevelsesturismen på egne premisser, slik at det er de selv som får fortelle sin historie, og at det primært ikke er noen andre som forteller den. Det er et veldig viktig poeng oppi dette, sier professoren.

Vi er veldig inspirert av det arbeidet som er gjort i Canada. Der har de gjort en fantastisk jobb med urbefolkningsopplevelser og reiseliv.

Dorthe Eide

Drahjelp fra Innovasjon Norge

Innovasjon Norge (IN) er også med på samarbeidssiden, både som virkemiddel-instans og sparringspartner. Det statlige særlovsselskapet eies av staten og fylkeskommunene i fellesskap, og har som hovedmål å realisere en verdiskapning i hele landet. I verktøyskuffen til IN fins flere bedriftsrettede ordninger innenfor finansiering, profilering, nettverk og rådgivning.

Håpet nå er at det nye forsknings- og kompetanseprosjektet skal bidra til økt verdiskapning og flere tematiserte og opplevelsesbaserte innovasjoner, til gode både for besøkende, samiske virksomheter og lokalsamfunn.

– Det er også et mål å bidra til økt kunnskap og anerkjennelse av samisk bærekraft, og utvikle gode verktøy slik at det kan bli enklere for de opplevelsesbaserte og kreative virksomhetene å dokumentere bærekraft, sier Eide.

På verdensbasis er det kulturbasert reiseliv som er størst, mens Norge er størst på det naturbaserte.

– Det er med andre ord et stort potensial innenfor kultur- og måltidsbaserte opplevelser, og gjerne med en kobling til naturen. Samiske kulturer kobler ofte disse tre delene sammen, samtidig som bærekraftspraksisen gjerne er sterkt til stede. Når besøkende deltar på denne typen opplevelser, så kan det inspirere til et økt fokus på bærekraft både hos den besøkende selv og hos samarbeidspartnere. Det kan for eksempel dreie seg om matopplevelser der man lærer om høsting på skånsomme måter, og hvordan man kan lage mat av det man høster inn, sier professoren.

Hun forteller at Sametinget, i kjølvannet av den nasjonale strategien til IN, har blitt utfordret til å lage en mer utdypende strategi for samisk reiseliv. Dette er noe som jobbes med, og Sametinget er også med i ressursgruppa til SAMIKUN.

– Må sees fra vårt ståsted

En av de samiske opplevelsesbedriftene som er med på prosjektet er Inga Sámi Siida på Sortland, som drives av Laila Inga.

Hun mener, i likhet med Eide, at det er viktig at den samiske delen av reiselivet blir utviklet på samenes premisser.

– Jeg har vært med på ganske mange ulike prosjekter tidligere, og ofte opplever vi at de blir sett på gjennom norske øyne. Denne gangen håper jeg det blir sett gjennom samiske øyne, og ut fra forholdene vi omgir oss med, sier hun.

Hva bærekraft gjelder, trekker både Eide og Inga frem at dette er noe samer i århundrer har lagt stor vekt på. Det er et kjerneelement i den samiske kulturen.

– Jeg har vært med på ganske mange ulike prosjekter tidligere, og ofte opplever vi at de blir sett på gjennom norske øyne. Denne gangen håper jeg det blir sett gjennom samiske øyne, og ut fra forholdene vi omgir oss med.

Laila Inga

Bærekraft, i dagens samfunn, handler dessuten også om langt mer enn å kunne svare ut standardiserte miljøkrav fra myndighetene, om unødvendig bruk av kjemikalier og miljøgifter.

Når samer eksempelvis avliver et dyr, være seg på jakt eller under slakting, så er målsetningen å nyttiggjøre seg mest mulig av alt det som dyret kan gi. Det blir gjort med en dyp respekt både for dyret, naturen og det levende liv. Ikke bare for kjøtt og skinn.

– Når vi slakter et reinsdyr, så er det stort sett bare lungene og halsen som er igjen etterpå. Resten nyttiggjør vi oss av, sier Inga.

Den samme tankegangen gjelder også naturens øvrige ressurser. Hvis man ønsker at naturen skal fortsette å gi, må han handle deretter og tilrettelegge for videre vekst, enten det handler om høsting av urter eller fiske i et fjellvann.

– Det minner mye om småbrukstenkingen på den tiden besteforeldre-generasjonen vår levde. I dag har folk flest dessverre mistet mye av den bærekraftspraksisen som var mer gjeldende bare for noen få generasjoner siden. Vi kan derfor lære mye av hvordan urfolk praktiserer dette, kommenterer Eide.

Håper på flere «fyrtårn»

– Hva vil være et best mulig resultat av den forskningen man nå er i ferd med å i gang med?

– Ettersom vi nettopp har kommet i gang svever det enda litt hva som vil komme ut av dette. Men jeg vil gjerne ha med flere av de små samiske bedriftene. At de kan komme mer opp og bli levedyktige, sier Inga.

Selv tilbyr hun, gjennom bedriften sin, en rekke ulike tilbud både til turister og andre besøkende. Noen få kilometer fra Sortland, nærmere bestemt på Kvalsaukan, går det i alt fra møter med samisk kultur tilrettelagt for barnehager og skoler, til gruppebesøk med utgangspunkt i samisk mat eller reindriftssamisk kultur.

– Jeg anser meg selv for å være innovativ, og tjener det jeg trenger. Jeg blir ikke rik av det, men det er heller ikke noe mål for meg. Jeg ønsker at vi skal få flere små samiske bedrifter til å bli fyrtårn i samfunnet, og at vi gjennom dem både kan formidle og fortelle mer om vår kultur og vår måte å leve på. 

– Vi får mange tilbakemeldinger på at vi er godt vertskap, og det tror jeg skyldes at vi er oss selv og sier ting som de er.