De neste fire årene skal FNI forske på hva EUs klimaregelverk får å si for forvaltningen av skog og myrområder og arealbruk knyttet til utbyggingen av sol- og vindkraft.

– Det nye prosjektet gir oss en enestående mulighet til å forene vår spisskompetanse på europeisk og norsk klima-, energi- og naturpolitikk i ett og samme prosjekt, jubler prosjektleder Lars H. Gulbrandsen. 

Et solid lag

Han fremhever at FNI-forskerne skal samarbeide tett med forskere fra NIBIO, CICERO og Frischsenteret, samt flere direktorater og andre brukerpartnere.

– Vi har et sterkt team av forskere og brukerpartnere med høy kompetanse på klimapolitikk, energipolitikk, skogbruk og arealforvaltning på ulike styringsnivåer, sier Gulbrandsen.

EUs klimaregelverk får stor betydning for norsk skog- og arealbrukspolitikk i årene fram mot 2030 og videre. Prosjektet ClimaLand skal undersøke målkonflikter og avveininger mellom politiske mål, styringsnivåer og sektorinteresser, og identifisere hvordan vi kan utforme en mer helhetlig politikk. 

–  Et mer intensivt skogbruk kan være i konflikt med målet om å bevare skog for både klimaformål og naturmangfold, sier Gulbrandsen. 

Forståelsen av sammenhengene mellom areal- og klimaendringer er blitt stadig større de siste årene, men vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan utforme en helhetlig klima- og arealpolitikk. 

– Konflikter og avveininger mellom klima-, energi-, og naturhensyn er utfordringer vi i økende grad må håndtere i tiden framover. Ta for eksempel ønsket om at satse på mer trelast, massevirke og bioenergi fra skognæringen. Dette kan være viktige ressurser i det grønne skiftet, men et mer intensivt skogbruk kan være i konflikt med målet om å bevare skog for både klimaformål og naturmangfold, sier Gulbrandsen. 

Natur versus klima

Et viktig mål med prosjektet er å undersøke hvordan målkonflikter kan håndteres og ulike hensyn balanseres i politikkutformingen. Gulbrandsen understreker at prosjektet ikke bare skal peke på problemer og utfordringer, men bidra til å anbefale løsninger som politikere og forvaltningen trenger for å lage en kunnskapsbasert politikk. 

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og ble framhevet i pressemeldingen om de nye tildelingene av forskningsmidler: 

− Vi er nødt til å løse problemer knyttet til knapphet på naturressurser, arealer, energi og mat. Til dette trenger vi kunnskap og vi trenger forskning som belyser ulike hensyn. Dette er prosjekter som kan få stor betydning for miljøet i seg selv og som kan bli viktige for å se sammenheng mellom ulike politikkområder, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Prosjektet EU Climate Policy Implications for Land Use in Norway: Managing Trade-offs and Achieving Policy Coherence under ledelse av Fridtjof Nansens Institutt (FNI) skal gi kunnskap om implikasjoner av EUs klimapolitikk for norsk arealbruk, bl.a. med vekt på skog og myr. Det skal identifisere avveininger mellom politiske mål, -nivåer og sektorinteresser, og bidra til ny innsikt i hvordan man kan få en mer helhetlig politikk.

Prosjektet ClimaLand har et budsjett på 12,6 millioner kroner. Fra FNI har Gulbrandsen med seg kollegene Jørgen Wettestad, Tor Håkon Jackson Inderberg, Torbjørg Jevnaker, Ole Kristian Fauchald og Anna Valberg.