Det norsk-russiske fiskeriregimet har lenge vært et forbilde for internasjonal fiskeriforvaltning. I nesten femti år har Norge og Russland samarbeidet om å forvalte de rike fiskeressursene i Barentshavet, som inkluderer verdens største torskebestand. Men med Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har det oppstått en helt ny situasjon som sannsynligvis vil påvirke forvaltningssamarbeidet i lang tid fremover. 

Russland er ikke lenger en del av det internasjonale marine vitenskapelige fellesskapet eller samarbeidet om fiskeriforvaltning med andre land. Russland har til og med truet med å avslutte kvoteavtalene som ligger til grunn for fiskersamarbeidet mellom Norge og Russland. Dette har skapt usikkerhet både juridisk og politisk. JOINTFISH BARENTS vil undersøke karakteren og konsekvensene av disse usikre aspektene og risikofaktorene, både juridisk og politisk. 

– Jeg er veldig glad for å ha blitt tildelt dette prosjektet på vegne av FNI. Det norsk-russiske samarbeidet om å forvalte fiskeressursene i Barentshavet, inkludert verdens største torskestamme, er i en mer kritisk situasjon enn noen gang tidligere i sin nesten femti år lange historie, sier prosjektleder Geir Hønneland. 

Han mener det er helt essensielt at vi har et godt kunnskapsgrunnlag innenfor både havrett og internasjonal politikk når framtidige beslutninger skal tas. 

– Jeg er særlig glad for at prosjektet vil gi meg mulighet til å samarbeide ikke bare med mine gode kolleger ved FNI, men også med andre ledende eksperter på havrett, geopolitikk og biologisk havforskning i Barentshavet, i både inn- og utland, sier Hønneland. 

I JOINTFISH BARENTS vil forskerne følge med på utviklingen innen russisk fiskeripolitikk, forvaltning og debatt ved å bruke russiske primærkilder som informasjonsgrunnlag. 

Arktiske komplikasjoner

– Nordområdene er en kjerneinteresse for Norge. Russlands krigføring i Ukraina bremser det internasjonale samarbeidet i Arktis og fører til økt internasjonal oppmerksomhet om regionen, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt i regjeringens pressemelding om tildelingsrunden. – Utviklingen har implikasjoner for alle de arktiske statene og vi har behov for å forstå mer av dette og konsekvensene for Norge, sa hun. 

– Vi ønsker å forstå hva som foregår i Russland når det gjelder fiskeri i Barentshavet, sier Geir Hønneland. – Vi vil også bidra til utviklingen av teori og analyse innenfor juss og statsvitenskap. 

Innen havrett vil prosjektet bidra til å forklare den rettslige plikten kyststater har til å samarbeide om forvaltningen av felles fiskebestander. Innenfor internasjonale relasjoner vil prosjektet undersøke hvor robust forvaltningsregimet i Barentshavet er, og analysere hvilke geopolitiske konsekvenser det kan ha.

Toppfolk på laget 

Joint Fisheries Management in the Barents Sea after Russia's invation of Ukraine (JOINTFISH BARENTS) er finansiert av Norges Forskningsråd, og får en støtte på 6 400 000 norske kroner over tre år. Prosjektet ledes av seniorforsker Geir Hønneland, som har med seg FNI-kollegene Øystein Jensen, Anne Kristin Jørgensen og Olav Schram Stokke, i tillegg til Andreas Østhagen. 
Professor Frode Nilssen ved Nord universitet og professor Irene Dahl ved Senter for havrettsstudier ved UiT Norges arktiske universitet er også med. 

– Dette er virkelig toppfolka i Norge når det gjelder rettslige og politiske aspekter ved forvaltningen av fiskeriene i Barentshavet, inkludert forholdet til Russland, roser Geir Hønneland. 

De internasjonale partnere i kjernegruppen er professor Erik Molenaar ved universitetet i Utrecht og Dr. Rebecca Pincus, direktør for Polar Institute ved Wilson Center, begge ledende internasjonale forskere. 

I tillegg vil en ekspertgruppe av norske og utenlandske havforskere bistå prosjektets kjerneteam med oppdatert kunnskap om fiskebestandene i Barentshavet.