På befaring: Forskerteamet var tidligere i høst på befaring hos Kelpinor i Gildeskål, som er med i prosjektet som sluttbrukerråd for tarebedrifter. F.v. Anne Margrete Leiros Nilsen, ph.d.-student Griffin Hill, Alexander Jüterbock, Inka Bartsch, Niko Steiner, Glement Gauci og masterstudent ved Nord, Leo Minini. Foto: privat.
Norges forskningsråd ga tidligere i år 10,6 millioner kroner i støtte til forsker Alexander Jüterbock ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) ved Nord universitet.
Økende havtemperaturer kan snu tareoppdrett fra en lovende blå industri i Europa, til en ikke bærekraftig industri verden rundt. Dette søker Jüterbock og hans team av forskere og studenter for å gjøre noe med.
– Vi skal de neste tre årene se om vi kan øke motstandsevnen til taren. Dette som en følge av økende havtemperatur. Målet vårt er å løse deres stressutfordringer samtidig som veksten øker. Du kan sammenligne det med vaksinasjon, forklarer Jüterbock.
Arbeidet startet i juli, og i oktober var teamet av europeiske forskere og doktorgradsstudenter ved Nord universitet i gang med å planlegge detaljene og koordinere arbeidet for å nå målet. Forskerne har tre år på seg.
Ser til landbruket
Den valgte metoden er godt kjent og brukt i landbruket.
– Vi tar i bruk en teknikk fra landbruk og plantekultivering, hvor de øker avlingen og stressmotstanden i plantevekster. For å oppnå en slik effekt utsettes små livssyklus-stadier bevisst for varmestress. På lignende vis som vaksinasjon øker immunforsvarets respons, øker denne metoden sannsynligvis forsvarsmekanismene i planter.
– Hvis dette er overførbart til tare, kan de høstbare store tarebladene da aktivere forsvarsmekanismer raskere, sterkere eller tidligere når de igjen utsettes for stress, forklarer Jüterbock.
På lignende vis som vaksinasjon øker immunforsvarets respons, øker denne metoden sannsynligvis forsvarsmekanismene i planter.
Alexander Jüterbock, forsker
Vokser seg store i Lofoten
Lykkes de vil arbeidet være en milepæl i bærekraftig bioteknologi.
Teamet har inngått samarbeid med Lofoten Blue Harvest i Digermulen, Vågan kommune i Lofoten.
– Vi trenger spesialkompetanse for å dyrke tare. I begynnelsen av oktober var vi derfor på besøk hos Lofoten Blue Harvest, som dyrker tare i Lofoten. Lykkes vi vil teknologien og kunnskapen bli tilgjengelig for alle tarefarmere, forsikrer forskeren.
Arbeidet starter ved å hente taresporer i Lofoten. Disse sporene tas inn i laboratorium ved campus Bodø, hvor de utvikler seg til gametofytter som festes til tau. Når sporene begynner å vokse og utvikle seg til sporofytter og blir rundt 1 cm i størrelse, flyttes de over på et større tau før de settes ut i havet ved Digermulen.
– De vokser fort. Vi har høstet sporer og vil utsette disse for kalde og varme temperaturer, det som kalles priming. I januar er sporofyttene store nok til å bli satt ut i havet.
– I juni 2024 vil vi dra til Lofoten og hente noen eksemplarer tilbake til laben vår, for å ta forskjellige målinger. Vi regner med at varme temperaturer vil hjelpe taren å bygge opp et minne, som gjør at de bedre tåler temperaturøkningen i havet, forklarer Jüterbock.
– Vi er nødt til å lykkes
Forskeren håper og tror forskningen vil lykkes. Alternativet er nemlig at mye av tareskogen forsvinner eller at tareanlegg taper høsting.
– Vi er rett og slett avhengig av at de tåler høyere temperatur. Vi ser spesielt i sør at tareskogen er i ferd med å dø, sier han.
Vi er rett og slett avhengig av at de tåler høyere temperatur. Vi ser spesielt i sør at tareskogen er i ferd med å dø.
Alexander Jüterbock, forsker
Flere av Europas største fagfelt er på en eller annen måte med i prosjektet. Fra bønder i Lofoten til NIBIO, forskningsstasjon i Roscoff i Frankrike og Alfred Wegner Institutt i Tyskland. Institusjonene har høy internasjonal anseelse når det gjelder kompetanse om tare.
Teamet består av i alt fire forskere og tre ph.d.-studenter. Studentene har prosjektet som sin doktorgradsavhandling.
