Nord med krisehjelp til Ukraina

Det pågår en intern fordrivelse i Ukraina. Det vil si mennesker på flukt i eget land. Flere tusen av dem har flyktet til et nytt lokalsamfunn, uten å ha en ny jobb å gå til. Det har ført til en massiv samfunnskrise i det krigsherjede landet, som nå ser til universitetene for hjelp.

– De ukrainske universitetene må bygge opp kapasiteten slik at de kan tilby nye mikrokurs og studier tilpasset samfunnsbehovet i de ulike regionene. Sammen med Kozminsky University i Polen inngår vi nå samarbeid med en rekke ukrainske universitet for å hjelpe dem med dette, forteller Veronika Vakulenko ved Handelshøgskolen, Nord universitet (HHN).

Erfaringene fra prosjektet vil også være relevant for institusjoner i Norge og Polen, siden begge landene håndterer en økende migrasjon.

Flere av de internt fordrevne har allerede høyere utdanning og vil med en akademisk omskolering kunne finne seg nytt arbeid. De ulike universitetene vil i samarbeid med lokale myndigheter og bedrifter kartlegge jobbmuligheter og utdanningsbehov innenfor økonomi- og ledelsesfag. Deretter utvikler universitetene kortere kurs tilpasset behovet.

Nord universitet har prosjektledelsen.

Samarbeidet med Ukraina er viktig for Nord universitet, men viktigere for universitetene i Ukraina. Det er viktig for dem at vi utvikler kunnskap sammen.

Veronika Vakulenko, Handelshøgskolen Nord

Langt samarbeid

– Vi har et 20 år langt samarbeid med universiteter i Ukraina, noe som gjør at vi har etablert et nært og tett samarbeid. I 2014 etablerte vi den norsk-ukrainske universitetsalliansen (NUUA) mellom Nord og 17 ukrainske universitet. Samarbeidet viste seg å være et godt grunnlag for flere prosjekter, og derfor sendte vi i 2022 inn en prosjektsøknad til EU med flere partnere, for å møte utfordringer de ukrainske universitetene står overfor på grunn av krigen, forteller Vakulenko.

Offisielt er det rundt åtte millioner innbyggere på flukt, fra sør og øst til sentral- og vest i landet.

Mange av de internt fordrevne sliter samtidig med det mentale presset som følger av livssituasjonen og det faktum at landet står i en angrepskrig. Dette skal de lokale universitetene, i samarbeid med lokale interesseorganisasjoner, hjelpe dem med å håndtere.

– Vi planlegger å gi dem psykologhjelp og annen mental støtte, sier hun.

Sluttkonferanse i Ukraina

I første del av prosjektet rustes de ukrainske universitetene til oppgaven. Deretter utarbeides det studieprogram for to semestre, med start i 2025.

– Prosjektperioden går fram til 2026. I slutten av prosjektet vil vi analysere oppnådde resultater, evaluere effekten av prosjektet og dele erfaringer. Vi håper vi i 2026 kan reise til Ukraina og ha en stor sluttkonferanse, sier Vakulenko.

Prosjektet har fått navnet TURBO (The Universities’ Reaction to Big Obstructions: Building resilient higher education to respond to and manage societal crises), da målet er å ha en direkte innvirkning på ukrainske utdanningsinstitusjoner og det ukrainske samfunnet for å løse en stor humanitær nasjonal krise.

Prosjektet TURBO er et Erasmus kapasitetsbygging-prosjekt finansiert av EU. Nord universitet har for første gang i historien blitt tildelt rollen som institusjons-koordinator.