Delte kunnskap om digital helse i Moldova

Siden 2002 har Nasjonalt senter for e-helseforskning vært en offisiell samarbeidspartner for WHO i Europa. Innen digitalisering og telemedisin skjer det mye forsknings- og utviklingsarbeid, både i regioner og land, og ved at en finner sammen i nettverk og prosjekter og samarbeider.

– I avtalen vår med WHO er det beskrevet at vårt senter skal bidra med kunnskap og rådgivning til helsemyndigheter i land som ber om støtte til det. Den generelle utviklingen er at stadig flere land er interessert i å lære om hvordan de kan bruke teknologi til å lage bedre og mer effektive helsetjenester. Ofte er det de samme problemene en møter, når en går i gang med å lage helse-IT-løsninger. Det er også mange muligheter, men et kronglete landskap å navigere i.

Det sier prosjektleder for WHO-samarbeidet i Nasjonalt senter for e-helseforskning, Lene Lundberg.

En fullpakket agenda

Teamet i Tromsø mottok i vår henvendelsen fra WHO Europe om å hente inn europeiske eksperter og arrangere en workshop om digitalisering i Chisinau, Moldova. De fikk vite at de moldovske helsemyndighetene ønsket kunnskap om å lage en e-reseptløsning. Det viste seg raskt at de var ambisiøse og ønsket mye mer enn det.

– Bestillingen vokste kjapt. De ønsket innsikt i hva som menes med digital transformasjon og økosystemer i helse, om elektronisk pasientjournal, interoperabilitet og standarder, evaluering av digitale løsninger, telemedisin og hvordan en kan utvikle digital forståelse hos helsearbeidere og innbyggere, sier Lundberg.

Et annet høyaktuelt tema trengte også oppmerksomhet. Siden krigen i Ukraina begynte, har det lille nabolandet Moldova mottatt hundretusenvis av ukrainske flyktninger. Voksne og barn har sammensatte behov for helsehjelp, både akutte behov og ikke minst trenger de medisiner og oppfølging av mange kroniske lidelser. Det økte presset på helsesystemet forsterkes av mangelen på helsepersonell.

– Når flyktninger kommer til landet og oppsøker helsehjelp, ser helsearbeiderne hvor problematisk det er å ikke ha elektronisk tilgang til pasientjournaler og prøvesvar fra Ukraina. Dermed er det også viktig for dem å få kunnskap om hvilke digitale løsninger det kan være mulig å lage for å bedre flyten av helseinformasjon på tvers av landegrenser, sier Lundberg.

Krever gode forberedelser

Et team på tre personer fra Nasjonalt senter for e-helseforskning planla workshopen og deltok på den i Chisinau, fra 19.-22. juni. WHO Europe finansierte arbeidet og arrangementet.

Tilfeldigvis hadde e-helseforskerne kontakt med en moldavisk stipendiat på NTNU som også hadde mulighet til å bidra. Det ble noen travle og spennende dager på jobb i Chisinau. Teamet fra Norge hentet inn europeiske forskere og fageksperter fra blant annet Finland, Sverige, Estland, Slovenia, Nederland og England. Noen av disse presenterte online, men flertallet deltok fysisk. De Moldovske helsemyndighetene informerte om deres mål og strategi. Det norske teamet bidro med innlegg om pasientjournal, interoperabilitet og digital hjemmeoppfølging.

Professor Anne Moen fra Universitetet i Oslo, som også har en bistilling ved E-helseforskning i Tromsø, bidro med en presentasjon via videolink fra Norge om brukermedvirkning i helse-IT-prosjekter og kompetansebygging blant helsepersonell.

– Representantene fra ulike helse- og IT-organisasjoner deltok aktivt i gruppearbeidet. Vi hadde helt klart noen språkbarrierer og det ble armer og bein underveis hvor vi måtte justere programmet. Siden de viktigste interessentene var de nasjonale helsemyndighetene ble alle presentasjoner oversatt fra engelsk til rumensk. Vi måtte passe på å ha notatene våre på engelsk. Det var tolker til stede som oversatte simultant. En må forberede seg godt for å håndtere litt av hvert, men vi har fått styrket tro på at vi trenger europeisk samarbeid for at digitale helsetjenester skal bli en realitet for alle, sier Lundberg.