NRK-innslag åpnet for Svalbard-forskning

Ragnhild Bjørnsen fikk mye oppmerksomhet etter at forskningen hennes på diplomatbarn ble omtalt på Lørdagsrevyen. Henvendelsene etterpå har ført til to nye forskningsprosjekter.

Portrettbilde av Ragnhild Holmen Bjørnsen

NY FORSKNING: Ragnhild Bjørnsen forteller at tipsene hun fikk etter å ha vært på NRK er den direkte grunnen til at hun nå skal til Svalbard å drive med forskning.

Foto: Ole Martin Ringlund/HINN

Ragnhild Bjørnsens doktorgrad handlet om barn av ansatte i norsk utenrikstjeneste. En barndom som kan være vanskelig på flere måter. 

Mange av de 43 informantene til Bjørnsen fortalte om utfordringene med å hele tiden skulle flytte til nye steder, prøve å få nye venner og ikke minst forlate venner. Flere fortalte også at de på grunn av den spesielle barndommen kan slite med å skape relasjoner til folk i voksen alder.

Dette viste seg å være gjenkjennbart ikke bare i de miljøene Ragnhild hadde undersøkt.

– Flere av de som tok kontakt etter innslaget på Lørdagsrevyen jobber med barn og ungdom i andre sammenhenger, men kjente seg igjen i forskningen min og ønsket å vite mer, forteller Bjørnsen.

– Noen av dem skrev til meg og fortalte at det de så traff dem midt i magen. 

Svalbard – et hypermobilt samfunn

En av de som tok kontakt var en som hadde jobbet som ungdoms- og sosialarbeider i Longyearbyen på Svalbard. 

Han mente alt som ble nevnt i Lørdagsrevyreportasjen var fenomener som også barn og unge på Svalbard må forholde seg til.

Longyearbyen har nemlig rundt 2.500 innbyggere og består av mellom 40 og 50 nasjonaliteter. Gjennomsnittstiden på de som regnes som fastboende på Svalbard er kun to år.

Altså – et svært mobilt samfunn med mye utskifting, og mange som flytter ut og inn. 

Bilde av Ragnhild Bjørnsen på stor bakskjerm i Dagsrevyen-studioet
UTTELLING: Det er mange som ser på Lørdagsrevyen - noe Ragnhild Bjørnsen fikk oppleve. Innspillene og tilbakemeldingene fra seere var massiv og førte til ny forskning. (Skjermdump NRK) 

– Jeg syntes det han sa var kjempespennende og etter samtalen med ham tok jeg kontakt med lokalstyret i Longyearbyen. Jeg forklarte hvem jeg var og at jeg gjerne skulle forsket på det som skjer der, forteller en svært ivrig Bjørnsen. 

Som sagt – så gjort.

– Nå har jeg fått klarsignal til å sette i gang, og første turen til Svalbard er allerede bestemt!

Barn av toppidrettsutøvere: – Ikke noe vits å få seg venner

En annen som fikk med seg Lørdagsrevyinnslaget hadde jobbet som lærer i mange år.

Hun mente barn av toppidrettsutøvere kunne ha samme type opplevelser som diplomatbarna fortalte om. 

Hun skrev til Ragnhild om situasjoner der disse barna hadde fortalt henne at det ikke var noe vits å få seg venner fordi de uansett skulle dra igjen snart. 

Mange toppidrettsutøvere, som for eksempel fotballspillere, flytter mye på grunn av karrieren sin. De bytter klubber og arbeidsgivere med korte mellomrom, og da har de ofte med seg barn og partnere på flyttelasset.

– Sport og idrett er ikke noe jeg har voldsom peiling på, men også dette tipset syntes jeg var veldig spennende, forteller Bjørnsen.

Bilde av Ragnhild Bjørnsen på en talerstol i UD foran mange ansatte der
FOREDRAG I UD: Ragnhild Bjørnsen ble raskt invitert til Utenriksdepartementet for å dele kunnskapen sin med de ansatte der. (Foto: Utenriksdepartementet)

– Hadde du kommet på disse to prosjektene om du ikke hadde fått henvendelsene etter medieoppslaget?

– Nei. Disse ideene her kommer utenfra. Jeg hadde aldri tenkt på dette selv!

– Hva er planen videre nå?

– Det er bestemt at jeg skal jobbe med Svalbard-spørsmålene, og vi snakker i disse dager om hvordan vi kan få mulighet til å se på toppidretten også. Sammen med det jeg forsket på rundt diplomatbarna vil jeg gjerne skrive en bok som sammenligner disse tre casene, sier Ragnhild Bjørnsen.

Viktigere enn noensinne med formidling

Bilde av doktorgradsavhandlingen til Ragnhild
TREFFER: Ragnhild Bjørnsens doktoravhandling kan være nyttig for flere enn ansatte i Utenriksdepartementet.

I dag jobber Ragnhild på Seksjon for master i sosialfaglig arbeid på Lillehammer. En travel hverdag der mye annet enn forskningsformidling står i sentrum. 

Men som nevnt – noe som kan gi gode tips til videre forskning du ikke ville fått ellers.

– Jeg var heldig som fikk muligheten. Det er ikke alle som opplever at media er interessert i det de driver med.

Det å stille opp når media ønsker det tar både tid og energi. Tid og energi man kanskje burde bruke på andre ting. 

– Hvorfor er det verdt tiden det tar å stille opp slik du gjorde? 

– Nå er vi i en tid, særlig etter Trump, der løgn har blitt det vanlige. Generelt mener jeg det er viktigere enn noensinne at forskere virkelig er aktive formidlere og forteller det vi vet, og det vi ikke vet, gjennom forskning, sier Bjørnsen.

Ragnhild mener forskere ofte har problemer med å kalle seg selv eksperter fordi de vet at ting er komplisert, og at ingenting er svart-hvitt. 

– Vi må leve med at vi må forenkle det vi har jobbet med. Det er ubehagelig for forskere å måtte forenkle gjennom formidling, men vi er nødt til å leve med det ubehaget fordi alternativet er veldig mye verre, og det er ikke minst farlig å la være!

Kontaktinfo Ragnhild Bjørnsen:

E-post: ragnhild.bjornsen@inn.no 

Mobil: 936 12 009

Emneord: UD-barn, forskning Av Ole Martin Ringlund
Publisert 11. apr. 2022 13:45 - Sist endret 11. apr. 2022 13:45