Høythengende pris til UiT-forsker

Prisen får hun blant annet for sin forskning knyttet til maktforhold mellom urfolk og myndigheter når vindkraft bygges ut i samisk reindriftslandskap i Norge, aktualisert av Høyesteretts avgjørelse i Fosen-saken. Med 50.000 euro i prispenger kan Fjellheim konsentrere seg enda mer om forskning og arbeid som omhandler samiske rettigheter i møte med statlige og kommersielle interesser. Men først skal hun avslutte sin doktorgradsavhandling ved Senter for samiske studier ved UiT Norges arktiske universitet.

Kontroverser og kunnskap

Doktorgradsprosjektet er forankret innenfor urfolksstudier og har vært tilknyttet et større prosjekt, TriArc, støttet av Forskningsrådet. Gjennom TriArc studerte forskere relasjonen mellom urfolk, stater og selskaper i konflikt rundt store utbygginger, som gruvedrift, kraftproduksjon og akvakultur. Det ble spesielt satt søkelys på hvordan disse utbyggingene utfordrer tradisjonelle urfolksnæringer

Fjellheims forskning finner sted i det sørsamiske området. Der undersøker hun kontroverser rundt kunnskap, urfolks rettigheter og beslutninger som tas rundt inngrep og annen arealbruk i reindriftslandskapet.

– Et sentralt argument i avhandlinga mi, er at både kunnskapsproduksjon og beslutninger som påvirker samiske landskap, reindrift og kultur må forstås i en kontekst som er preget av skjeve maktrelasjoner, strukturer, diskurser, og forestillinger som har røtter i Norges koloniale historie i Saepmie, sier Fjellheim.

Feministen Emma Goldman

Hun er den første forskeren i Norge som får tildelt Emma Goldman- prisen, og sier det kom som en stor overraskelse. https://www.flax-foundation.net/awards.

Fjellheim sier det er spesielt viktig at denne prisen anerkjenner forskere som utfordrer etablerte strukturer innenfor akademia, er politisk engasjerte, og bruker forskningen sin aktivt i samfunnsdebatten. Emma Goldman var feminist, forfatter og aktivist, og kjent for sitt arbeid blant annet mot sosial ulikhet. Fjellheim får prisen for sitt arbeid med å forene et engasjement for urfolksrettigheter med forskning på vindkraft i sørsamiske områder. På nettsiden til stiftelsen som deler ut prisen heter det at den gis til «talentfulle og engasjerte forskere som jobber med spørsmål knyttet til feminisme og ulikhet, og som bidrar til et samfunn med større sosial rettferdighet, likhet og solidaritet».

Prisen gjør arbeidet synlig

– Det er veldig inspirerende å få denne prisen helt i sluttfasen av arbeidet med doktorgraden som er artikkelbasert. Jeg har publisert tre fagfellevurderte artikler så langt og holder på å ferdigstille «kappa» som sammenstiller hele forskninga, sier Fjellheim. Hun håper prisen vil bidra til å synliggjøre problemstillingene som tas opp i avhandlinga og urfolksforskning generelt.

Fjellheim slår fast i sin forskning at urfolksnæringer rammes av en dobbel byrde; både av klimaendringene og klimatiltak som har blitt definert gjennom den rådende klimapolitikken.

– I forskninga mi har jeg en kritisk tilnærming til hvordan vindkraftutbygging som klimatiltak truer urfolks rett til å videreføre sin kultur gjennom praksiser som nettopp sikrer en bærekraftig forvaltning av landskapet. Mens konsesjonsmyndighetene snakker om vindkraft som avgjørende for å gjennomføre et grønt skifte, beskrives disse prosessene som grønn kolonialisme av samiske rettighetsforkjempere, politikere og berørte reinbeitedistrikt. Grønn kolonialisme er et begrep jeg har tatt inn i forskninga mi for å vise hvordan reindrifta fortsatt blir fratatt sine tradisjonelle landområder og levemåter til fordel for statens og næringslivets interesser, nå i det såkalte grønne skiftets navn, sier Fjellheim.

Vindkraftutbygging som klimatiltak?

I doktorgradsarbeidet ser Fjellheim på hvordan vindkraft som klimatiltak bygges ut uten samtykke fra berørte reinbeitedistrikt og på bekostning av den sørsamiske reindrifta, kulturen og kunnskapsverdenen.

– Med Fosen- og Øyfjelletsakene som eksempel, ser jeg på hvordan den sørsamiske reindrifta møter etablerte kunnskapshierarkier og forståelser av landskapet i byråkratiske og rettslige prosesser rundt vindkraftutbygging. Jeg er opptatt av å belyse hvordan reindrifta opplever og utfordrer de skjeve maktrelasjonene som preger kunnskapsproduksjon og medvirknings- og beslutningsprosesser. Noen sentrale spørsmål i forskninga mi omhandler hvem som produserer kunnskap om samisk reindrift og hvordan, hvilken kunnskap og verdensforståelse som blir anerkjent av beslutningstakere og domstoler, og rollen forskere har i disse utbyggingssakene. Jeg ser også på hvilken kunnskap som blir aktivt tilsidesatt eller ignorert, og reiser spørsmål om hvorfor det er slik, sier doktorgradskandidaten.

Hvordan produsere kunnskap

Emma Goldman-stiftelsen har lett etter forskere som engasjerer seg i samfunnsdebatten, som bruker sine nettverk i forskningssammenheng, og som tar for seg temaer innenfor ulikhet og feminisme.

Fjellheim forteller at Norske myndigheters oppfølging av Høyesterettsdommen i vindkraftsaken på Fosen viser at det er en ubalanse mellom urfolkskunnskap og makthavernes kunnskap.

– Når Olje- og Energidepartementet sier de skal hente inn mer kunnskap for å gjøre nye vedtak knyttet til vindkraftutbyggingen og den konsesjonen Høyesterett mener er ugyldig i Fosen saka, hva tenker du da?

– Den 11. september har det gått 700 dager siden Høyesterett fastslo at konsesjonene til to vindkraftverk på Fosen strider med retten til samisk kulturutøvelse. Ved å etterlyse nye utredninger kan det synes som om myndighetene fører en utmattelsesstrategi overfor reinbeitedistriktet som vant fram i høyesterett. Forskninga mi viser at det ikke er snakk om mangel på kunnskap, men heller en strategisk ignoranse av den kunnskapen som truer statens og vindkraftselskapenes interesser. I stedet for å respektere høyesterettsdommens vurdering, velger myndighetene å tvinge fram en sameksistens som ikke er mulig. Denne strategien legitimeres ved å se bort fra reindriftas tradisjonelle kunnskap og den natur-og-miljøforskningen som bekrefter at vindkraft har alvorlige konsekvenser for samisk reindrift og kultur, sier Fjellheim. Hun legger til at hun håper prisen vil bidra til å synliggjøre ulikhetene i maktforholdet mellom partene i spørsmål om klima, vindkraftutbygging og samisk reindriftskultur. Hun er opptatt av at forskning skal kunne bidra til endring.

En kritisk refleksjon

– I tillegg til å forske på kunnskapens rolle i disse sakene, er jeg opptatt av en kritisk refleksjon rundt hvordan vi som forskere produserer kunnskap og hvorfor. Det handler blant annet om hvordan vi posisjonerer oss, det etiske ansvaret vi har ovenfor de personene og samfunnene vi forsker med og på, og rollen vi har i samfunnsdebatten om de samme spørsmålene. Mitt utgangspunkt er at forskning forplikter, særlig i forhold til spørsmål som omhandler menneskerettigheter. Det innebærer et ansvar overfor dem vi involverer i forskninga, samt å ta vårt samfunnsansvar som forskere på alvor. Det er viktig at vi aktivt formidler kunnskapen vi er med på å skape, tar stilling til de spørsmålene vi forsker på, og bidrar inn i den offentlige debatten om de samfunnsendringene vi ønsker, sier Fjellheim.

Prisutdelingen strømmes her

Stolt instituttleder

Eva Maria Bircher Fjellheim har arbeidet med sin doktorgrad knyttet til Senter for samiske studier ved UiT. Der er professor Torjer Andreas Olsen instituttleder og han slår fast det at Eva Maria Fjellheim får denne prisen, er en stor anerkjennelse både av forskninga hennes og av en bestemt tilnærming til hvordan forskninga skjer.

– På Senter for samiske studier er vi stolte over at en av våre kandidater, og nettopp forskninga til en av våre kandidater, blir lest og anerkjent også på internasjonalt nivå. Vi vet at forskning på samiske og andre urfolk sine samfunnsforhold både skaper engasjement og gjerne er utvikla på bakgrunn av engasjement. Den engasjerte forskeren som vil skape endring er et ideal i vårt. Det er godt å se at andre – også internasjonalt – ser, nemlig det vi ser: At Eva Maria Fjellheim er en viktig forskerstemme som det er verdt å lytte til, sier professor Torjer A. Olsen. Som ikke legger skjul på at hele senteret er stolte over prisen som Eva Maria har mottatt.

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 08.09.23 20:00 Oppdatert: 08.09.23 17:11

Arktis Bærekraft Energi Lov og rett Samfunn og demokrati Urfolk Tromsø