Da Eirunn Skaug fikk beskjeden om at hun var nominert til H.M. Kongens gullmedalje for sin avhandling om borderline personlighetsforstyrrelse, ensomhet, livshendelser og genetikk, holdt hun på å slette e-posten.
– Det kommer mye søppelpost, sier hun.
Eirunn Skaug er postdoktor ved Psykologisk institutt (PSI).
– Da jeg skjønte at det ikke var tull, blei jeg veldig overraska. Det er utrolig gøy at resultatene fra forskninga mi anses som et viktig bidrag til feltet.
Kostbar diagnose
Kongens gullmedalje tildeles en framragende, yngre forsker for et vitenskapelig arbeid bedømt ved Universitetet i Oslo. Skaug mottar gullmedaljen for sin doktoravhandling «Borderline Personality Disorder Traits in Early Adulthood: Development, Causes and Predictors».
– Jeg har forska på borderline personlighetsforstyrrelse, som er en veldig alvorlig lidelse, både for personen som lever med forstyrrelsen og for samfunnet, sier Skaug.
Borderline personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av intense og raskt svingende følelser, et ustabilt sjølbilde, impulsiv atferd, ustabile mellommenneskelige relasjoner og sjølskading.
– I tillegg er det en diagnose som ofte krever store ressurser i psykisk helsevern, og dermed koster samfunnet mye penger.
Omfattende tvillingstudie
Avhandlinga til Eirunn Skaug er basert på et unikt materiale: Alle tvillinger født i Norge fra 1988 til 1994 blei invitert til å delta i et prosjekt hvor de svarte på spørreskjemaer ved tre anledninger i løpet av ungdomsalderen, før de til slutt gjennomgikk et diagnostisk intervju etter at de fylte 18 år.
– Professor Trine Waaktaar og professor emeritus Svenn Torgersen ved PSI har samla inn dataene. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått tilgang til et så unikt og spennende materiale, sier Skaug.
Det finnes mange studier på traumer som en utløsende årsak for borderline, men få studier har kontrollert for genetikk. I datamaterialet finner Skaug en sammenheng mellom traumer og borderline, men sammenhengen ser i stor grad ut til å skyldes genetikk.
– Jeg har sett på tvillingpar, hvor den ene har opplevd traume, den andre ikke. Eneggede tvillinger vokst opp sammen er særlig interessante, for de deler hundre prosent gener og familiemiljø, sier Skaug.
I møte med datamaterialet stiller hun spørsmålet: Hvor mange borderlinetrekk har den eneggede tvillingen som har opplevd traume? Og hvor mange trekk har den som ikke har opplevd traume?
– Jeg finner at de har like mange borderlinetrekk. Ergo kan ikke traumet i seg sjøl være årsaken.
Funnene indikerer at det vi opplever i livet vårt slettes ikke alltid er tilfeldig.
– En spenningssøkende person vil eksempelvis gå gjennom andre livshendelser, enn en introvert person, sier Skaug.
– Dette er i seg sjøl kontroversielt, fordi funnet strider mot det vi vanligvis tenker om livshendelser og hva som er årsaken til lidelser som borderline. Men jeg opplever, i det internasjonale forskningsmiljøet, en tiltakende anerkjennelse for at vi ikke kun er produkter av hva vi opplever. Vi kommer til verden med en rekke forutsetninger.
Ensomhet er også genetisk betinga
Konklusjonene til Eirunn Skaug begrenser seg ikke til borderline. I avhandlinga undersøkte hun også ensomhet blant alle de 1483 tvillingparene.
Hun fant at ensomhet var like stabilt gjennom ungdomsalderen som personlighet.
– Man tenker kanskje at ensomhet bare er et resultat av det du opplever. Men jeg finner at vi egentlig kan se på ensomhet som et personlighetstrekk. Ensomhet er en subjektiv følelse, og den er relativt stabil gjennom ungdomsalderen, sier Skaug.
– Noen kan være ensomme blant mange, mens andre kjenner ikke på denne følelsen i det hele tatt, sjøl om de er aleine.
Funnet vil kunne ha implikasjoner for behandling.
– I behandling kan vi gå inn med dette perspektivet, at noen er mer sårbare for å oppleve ensomhet. Det er noe iboende i oss. Målet i terapi burde kanskje ikke være å bli kvitt alle symptomer, men snarere å leve et meningsfullt liv, til tross for utfordringene man stiller med i livet.
Personlighet kan forutsi sosial angst
Eirunn Skaug har nå fått midler til ei postdoktorstilling fra Stiftelsen Dam via Rådet for psykisk helse, og er ansatt ved PSI. Der skal hun fortsette analysen av datasettet.
Ifølge Skaug ligger det fortsatt mye uutnytta potensial i materialet.
– Jeg jobber med en artikkel om betydninga av personlighet gjennom ungdomsalderen for utviklinga av sosial angst i tidlig voksen alder, sier hun.
Funnene tyder på at personlighet kan forutsi sosial angst, og at det hovedsakelig skyldes genetikk.
– Personligheten vår kan gjøre oss mer sårbare for eksempelvis episoder med angst og depresjon, men kan også være en beskyttelse mot utviklinga av slike psykiske plager. Dette er noe jeg skal se nærmere på i postdoktorprosjektet, sier Skaug.
Hun poengterer at vi i ulik grad er sårbare for det som hender oss, og at sårbarheten ligger i vår personlighet.
– Noen tåler mye, andre mindre og atter andre lite. Men personlighet er ikke skjebne. Ved å kjenne sin personlighet kan man vite hva man skal være oppmerksom på, og innrette seg deretter, sier Skaug.
– Ved slik å føle mer kontroll kan det også bedre livskvaliteten.